pseudoberries random thoughts about life, hacking and open source

Helgetur til Puducherry

Denne helgen bestemte jeg internasjonale studenter for å ta en helgetur til den mer rolige byen Puducherry. Den tidlige franske kolonien har mye fransk arkitektur og er et populært turistmål i Sør-India.

Jeg dro sammen med tyskerne Boris og Paul på fredag etter forelesningene. Etter en slitsom rickshaw-tur til Central Bus Station satt vi oss inn bakerst i bussen og betalte våre 55 Rs (ca 7kr.) Bussturen skulle ta 3.5 timer.

Vi ankom i ellevetiden på busstasjonen i Puducherry. Vi hadde booket rom på forhånd i et hotell vi fant i Lonely Planet-boken min, men da vi ringte dem fra busstasjonen fikk vi vite at alle rommene nå var fullbooket. Fantastisk. Så der stod vi uten noe sted å bo. På busstasjonen i Puducherry sammen med uteliggere, rotter og med en frisk duft av urin i luften.

Etter å ha ringt rundt til så og si alle gjestehusene i boken, kom vi endelig igjennom til en ashram som tydeligvis hadde plass til oss. Vi tok en autorikshaw dit bare for å finne ut at nei, der var det også fullt. Trøtte og slitne bestemte vi oss for å sjekke inn på det første ledige gjestehuset i nærheten - French Guest House. Klokken var tolv om natten da vi endelig la fra oss sekkene i det slitne rommet med klumpete madrasser, flekkete laken, muggsopp på veggene og luft med en eim av sigaretter fra 80-tallet.

Sultne bestemte vi oss for å finne et sted å spise før vi la oss til å sove. Vi spurte hotell-kontoristen som hadde lagt seg til å sove på gulvet i gangen. Han forklarte at det meste var stengt ved midnatt, men at det fantes en 24/7 restaurant i nærheten.

Å vandre i Puducherry's gater om natten var en spennende opplevelse. Det var helt stille i gatene - nesten som en spøkelsesby. Det eneste vi kunne høre var lyden av løshunder som bjeffet og en og annen moped. På fortauene lå det massevis av uteliggere og sov. Utenfor et sykehus hadde det samlet seg mange fattige som ventet på behandling. Det var en merkelig stemning som skulle forandre seg radikalt neste dag...

Da vi våknet opp dagen etter og gikk ut i gaten igjen ble vi møtt med yrende liv og støy. Alle hundene hadde gjemt seg og uteliggerne hadde funnet seg andre steder å være. Etter en mislykket tur til "Paradise Beach" som var 20m lang og det var ulovlig å bade, dro vi inn i byen igjen til Sri Aurobindo Ashram.

I den praktfulle hagen i ashramen satt det folk mediterte. En av grunnleggerne - "The Mother" - lå gravlagt i hagen og ved hennes blomsterdekkede grav knelte indere i bønn. Det var en fin og rolig stemning og vi følte oss litt mer uthvilt da vi kom ut igjen.

Rett ved lå Sri Manakula Vinayagar Temple - et tempel dedikert til elefantguden Ganesh. Veggene var utsmykket med diverse messingplater og malerier. Røkelse brant i diverse altere med statuer av elefantguden og på veggen hang det en TV. Merkelig kombinasjon Vi fikk vår velsignelse med hvitt pulver i pannen og det hele og gikk ut av tempelet. Der ble vi møtt av denne karen:

Litt oppskaket stilte vi oss og betraktet den svære elefanten. Det virket som om opplegget var at man kunne gi den litt nøtter og så fikk man en velsignelse. Elefanten så litt trist ut i fangenskap spør du meg...

Etter litt mer byvandring bestemte vi oss får å dra til Seagull's Restaurant som de anbefalte i guiden min. Det var et moderne sted der de også serverte vestlig mat og hvor vi fikk smake på indisk øl. Vi var heldige med datoen - andre lørdag hver måned var det nemlig et musikkarrangement der! Etter et par telefoner fikk vi resten av de internasjonale studentene på turen til å møte oss der og det ble en kjempehyggelig kveld

Det var mange forskjellige band som spilte. Høydepunktet var en amerikansk blues-musiker, selv om det indiske death metal bandet også var interessant

Dagen etter slappet vi av på Auro Beach der vi endelig fikk badet i det Bengalske sjø! Det var tydeligvis spennende for inderne med hvite mennesker - vi var populære ute i bølgene. Mest spennende av alt var nok hvite jenter i bikini. Når det var noen jenter som badet, samlet det seg en gjeng indiske gutter rundt dem. Når de solte seg, satt det en gruppe indere bak dem og kikket. Som å være i en dyrehage...

Bussturen tilbake til Chennai gikk rimelig smertefritt helt til vi alle kjenner en søt væske blåse inn vinduet og treffe oss i ansiktet. Foran i bussen satt det en gjeng bråkete gutter som tydeligvis hadde kastet en brusflaske ut av bussen. Dette merket bussjåføren seg. Ved neste tettsted stoppet plutselig bussen og en politimann masjerer inn. Han går rett opp til guttene og lapper til dem i hodet med håndflaten. "Ut!" skriker han mens han fortsetter å klaske til dem. Guttene måtte pent forlate bussen. Politiet i India er ikke noe du tuller med...

This post is written in Norwegian, but you can try google translate.